| |
| |
|
|
| |
Sjarmen som forsvant
25.07.2010
Guti til Besiktas, og fotballens sjarm står i knestående.
Av: Tom Christer Ruud
Så var det over for Guti i hvitt. Den ulidelige ventingen mot den uunngåelige fortapelsen av verdens herligste fotballspiller, er over. Guti er ikke lenger Real Madrid-spiller, og vips så har tyrkisk fotball skaffet seg en av moderne fotballs største profiler. Ufortjent, og de skulle aldri fått ham, mener jeg.
Fjorårssesongens Guti var en av Real Madrids beste fotballspillere, sågar en av verdens aller beste. Fjorårsesongens Guti skapte publikums gisp, kun hans egen vilje stoppet ham fra å bryte motstandernes forsvar sønder og sammen. Fjorårssesongens Guti skapte for meg mer glede enn både Cristiano Ronaldo og Gonzalo Higuain til sammen.
Glede. Hva fotballen er for meg brutt ned til sin aller mest fundamentale betydning. Taktiske seiere med ti mann bak ballen er vel og flott det, men begeistringen min vekkes sjelden av slikt. Begeistringen min vekkes av spillere som Guti. Slike spillere som like gjerne kan være verdens beste fotballspiller, samtidig som de plutselig på et øyeblikk klipper ned motstanderen og får rødt kort. Spillere som går fra å drible av hele midtbaneleddet og setter opp til et mål, til å sette seg ned i midtsirkelen av kjedsomhet.
Spillere som Guti, altså. En stadig mer profesjonalisert, sjelløs og upersonlig verdensfotball skriker etter slike spillere. Til tross for det, har markedskreftenes klamme hånd gjort sitt til at de magiske spillerne får det vanskeligere og vanskeligere med å beholde sin rettmessige status. Kravet etter seiere og titler har endret fotballen til det negative. Det har - med noen hederlige unntak - skapt en unison enighet om at fotballen som skal spilles, skal ligne den maskinelle rævafotballen de engelske lagene har gitt oss de siste årene i Champions League. Eventuelt så kan jeg drite i eget reir og hevde at fotballen som har fulgt Jose Mourinho siden han forlot Estádio do Dragão til fordel for Stamford Bridge, står som det beste (eller verste?) eksempelet.
Humørspillere som Guti har liten eller ingen plass i en slik fotball. Og med dette i bakhodet, går i alle fall jeg til neste sesong med et senket hode. Frykten for at fotballen stadig marsjerer mot avgrunnens rand står i sterk kontrast til denne fornyede optimismen blant madridistas verden over. Utvilsomt et resultat av tittelgrossisten Mourinhos ankomst.
Selv hadde jeg heller tatt en fjerdeplass med Guti og Raul i klubben.
|
| |
|
|
| Kilde: bildet fra realmadrid.com |
| |
| Skrevet av: Tom |
| |
Del:  |
|
|
|
| Neste kamp |
| |
| 12.09.2010 |
| Primera |
 |
| Osasuna |
| Santiago Bernabeu |
| 80.000 |
| Tabell |
| |
| LAG |
K |
P |
| Atletico |
1 |
3 |
| Sevilla |
1 |
3 |
| Barcelona |
1 |
3 |
| Espanyol |
1 |
3 |
| Valencia |
1 |
3 |
| Athletic |
1 |
3 |
| Real Sociedad |
1 |
3 |
| Almería |
1 |
1 |
| Deportivo |
1 |
1 |
| Mallorca |
1 |
1 |
| Osasuna |
1 |
1 |
| Real Madrid |
1 |
1 |
| Zaragoza |
1 |
1 |
| Hércules |
1 |
0 |
| Villarreal |
1 |
0 |
| Getafe |
1 |
0 |
| Málaga |
1 |
0 |
| Levante |
1 |
0 |
| Racing |
1 |
0 |
| Sporting |
1 |
0 |
|
|